Isjias og prolaps
Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Det er en stor, tykk nerve som faktisk er en samling av lange nervefibre. Den starter i korsryggen, går gjennom bekkenet og setet til baksiden av låret og underbenet helt til tærne. På vei nedover benet forsyner isjiasnerven ulike strukturer, inkludert muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud. Når nerven blir irritert eller klemt inne i ryggen, kan du oppleve smerte, nummenhet eller til og med muskelsvakhet i benet. Dette symptomet kaller vi ganske enkelt isjias. Isjias gjør ofte vondt i ryggen, men spesielt på baksiden av leggen, gjerne helt ned til foten.
Falsk isjias
Lett til moderat smerter som stråler fra ryggen til baken, lårene og underbenene er en tilstand som kalles isjialgi eller «falsk isjias». Det oppstår når muskler og ledd i korsryggen, bekkenet og hofteområdet blir så irritert eller betent at smertene sprer seg nedover benet. Denne tilstanden er mye mer vanlig enn «ekte» isjias. Isjialgi kan ikke opereres, men blir ofte mye bedre med kiropraktisk behandling.
Vanlige årsaker
- Leddlåsning eller dårlig funksjon i korsryggen eller bekkenet
- Muskelknuter (triggerpunkt) i rygg og rumpe
- Senebetennelse i sete og hofte
- Skade på skiven mellom to ryggvirvler
Vanlige symptomer
- Smertene stråler ut til sete og lår, men sjelden under kneet
- Lett til moderat smerte
- Verkende konstant smerte, som kan være vanskelig å lokalisere
- Muskelsvakhet og nummenhet
Isjias
Ved en nevrologisk undersøkelse kan en av refleksene være svakere eller fraværende. Redusert følelse i huden eller redusert styrke i individuelle muskelgrupper kan forekomme. Det gjør ofte vondt å strekke foten helt ut eller å bøye seg fremover. I sjeldne, men alvorlige tilfeller kan en få problemer med vannlatning eller å holde på tarminnhold, da skal helsepersonell oppsøkes snarest.
Vanligste årsaker for Isjias
- Betennelse rundt en nerverot som oppstår ved akutt prolaps i nedre del av korsryggen
- Fysisk trykk på nerven fra en prolaps
- Forkalkninger og slitasje i ryggvirvelen som gjør det trangt for nerven og dens blodårer
Isjias kan gi følgende symptomer og smerter
- Prikking, kribbling, kuldefølese og/eller sterk smerte langs isjiasnerven på baksiden av låret, underbenet og helt ned i foten.
- Smerten er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en "elektrisk strøm" eller forårsaker kramper i benet.
- Nervetrykket kan gi svekket kraft i beinet, da kan f.eks tå eller helgange bli vanskelig
- Avverge er en stilling kroppen inntar for å avlaste irritasjonen / trykket på isjiasnerven. Da inntar man en skjevstilling i rygg / bekken og evt halter.
Dette kan du selv gjøre
Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
- Spesifikk leddbehandling/justering
- Tøyninger
- Muskulære teknikker
- Nevrologiske teknikker
- Stabiliserende trening
- Øvelser, råd og veiledning
Omfang og varighet
- Mellom 5-10 prosent av pasienter med ryggsmerter har isjias
- Gravide kvinner har større risiko for å utvikle isjias.
- Isjias er svært smertefullt og ofte langvarig: 80 prosent blir frisk uten operasjon innen cirka tre måneder.
- Langtidssykemelding er ikke uvanlig
- Kun 5 prosent av pasienter med prolaps og isjias opereres.
Søk hjelp
Hvis du opplever smerter i beinet bør du oppsøke en kiropraktor, som kan stille riktig diagnose og hjelpe deg videre. Riktig diagnose på et tidlig stadium kan forkorte sykdomsforløpet og forebygge langvarige problemer.
Kirurgi
Bare fem av hundre som får isjias blir operert. Du bør henvises til operasjon dersom du har uutholdelige smerter som ikke kan lindres, eller muskelsvakhet i fot og ben som forverres. Kiropraktoren kan henvise til operasjon dersom dette blir aktuelt. Ved problemer med vannlatning eller holde på tarminnhold bør du alltid henvises til operasjon umiddelbart. Det er imidlertid vanlig at mange blir friske mens de venter på operasjon.
Diskprolaps er ikke farlig
Dikusprolaps er relativt vanlig hos voksne og kan ofte påvises ved en tilfeldighet hos friske folk. En påvist skiveprolaps betyr ikke alltid alvorlige ryggsmerter eller isjias. Det er trygt å gå til kiropraktor med skiveprolaps.
Kiropraktisk behandling
Kiropraktoren forteller om du har «falsk» isjias eller isjias og velger deretter behandlingsform. Målet med behandlingen er å gjenopprette god leddfunksjon og redusere smerte. Hovedsakelig bruker kiropraktoren en rekke teknikker og metoder for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem med hendene. Dette forbedrer blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosessen i nerve og skive stimuleres og avfallsstoffer som irriterer nerven transporteres bort. Isjias kommer fra korsryggen, behandlingen er rettet mot dette området eller et annet område, avhengig av dine forhold og hva vi finner ved undersøkelsen.
Dette kan du gjøre selv:
- Kjølebehandling: legg en ispose med et håndkle på nedre del av korsryggen i ca. 15 minutter. Gjenta 3-4 ganger.
- Sitt så lite som mulig. Trykket på disken er størst når du sitter.
- Ligg på ryggen og legg bena opphøyd, f.eks på en stol.
- Prøv å finne bevegelser og stillinger som reduserer smertene i beinet og unngå bevegelser som øker det.
- Litt bevegelse er bra selv om du har sterke smerter. Gå rundt i huset. Heller mange korte turer, enn en lang.
- Bruk smertestillende om nødvendig.
- Masser eller få noen til å massere lår, rumpa og ben.
- Berør tærne og ankene for å stimulere nervebanene i musklene.
Slik forebygger du
- Isjias forebygges best i det daglige, gjennom aktivitet og bevegelser som vedlikeholder musklene i ryggen og samtidig gir sirkulasjon og smøring i ledd og skiver.
- Har du allerede hatt ryggproblemer kan de akutt forverres til isjias. Ta derfor ryggproblemene på alvor og søk hjelp og veiledning hos kiropraktor eller fysioterapeut.
- Bruk sunn fornuft. Ikke løft utover kapasiteten din.
Å bevege seg rundt kan ofte hjelpe. La kroppen bestemme aktivitet og tempo, og lytt til kroppen så du ikke anstrenger deg for mye. I tillegg til behandling hjelper vi deg med råd og tips om hva og hvor mye du kan gjøre.